Sykling har alltid vært en populær aktivitet, og flere og flere sykling som transportmiddel både til og fra jobb, som trening og ikke minst ved bruk av bysykler og sparkesykler som leies ut. Men hvor sikker er veinettet vårt for de som velger sykler for å komme seg rundt?Transportøkonomisk institutt (TØI) har sett på denne problemstillingen for om mulig å bidra til å identifisere hvordan lokale myndigheter kan investere bedre i infrastruktur for å beskytte syklister mot skader.Ledet av Torkel Bjørnskau og teamet hans, har TØI brukt MI Pros plattform til innsamling for å bygge en nyskapende undersøkelse for å løse dette viktige problemet. Undersøkelsen er en del av et forskningsprosjekt i Agder og senere Buskerud, finansiert av Norges forskningsråd, Agder fylkeskommune og Buskerudbysamarbeidet.
For å begynne å forstå hvor og hvordan sykkelskader oppstår, er det nyttig å starte med en basis for hvor ofte de skjer.
Dessverre er de fleste sykkelulykker ikke rapportert i offisiell politistatistikk. For eksempel var det i Oslo i 2014 offisielt rapportert 125 sykkelskader; i 2019 var dette tallet kun 90. Dette kunne mao. tyde på at forholdene for syklister hadde blitt bedre. Men ser man samtidig på data fra Legevakten Oslo, var det 1673 sykkelskader i 2014 og 1792 i 2019. Denne ulykkesraten er derfor 20 ganger høyere enn den offisielle statistikken, og viser samtidig en økning i skader over tid.
En forklaring er misforståelsen om at de fleste skader skyldes kollisjoner med kjøretøy. Når du ser på sykehusdata, av skadene rapportert i 2019, var bare 17 % kollisjoner. Flertallet av skadene skjedde som såkalte ‘enkeltulykker’, hvor ingen andre parter var involvert, f.eks. biler, offentlig transport etc.
Siden den skadde er den eneste som er berørt, drar de ofte til sykehus for å søke behandling uten å rapportere hendelsen til lokale myndigheter. Dette gir naturligvis et forvrengt bilde slik at de registrerte hendelsene får det til å se ut som om de fleste sykkelulykker involverer biler, mens de faktisk ikke gjør det.
For å forbedre beslutningsgrunnlaget rundt infrastruktur mm var det derfor svært viktig først forbedre rapporteringen av disse ulykkene, slik at de kunne bli bedre forstått og unngått.
For å forstå hvor man kan investere i infrastruktur for å forbedre syklistenes sikkerhet i Norge, gjennom et mer nøyaktig ulykkesrapporteringssystem.
For å innhente informasjon om ulykkestall, trengte TØI et tett samarbeid med Helsetjenesten, for å samle inn data på akuttavdelinger.
Den valgte metodikken var som følger:
Omfanget av denne studien og viktigheten av å samle nøyaktige data ga en rekke utfordringer. Studien var først og fremst avhengig av tett samarbeid med personalet ved legevakt og akuttavdelingene. Uten hjelp fra leger, sykepleiere og helsepersonell hadde det vært umulig å samle inn disse dataene fra pasienter.
Fra et operasjonelt perspektiv måtte undersøkelsen være både et tradisjonelt «spørsmål og svar»-format og et interaktivt kartleggingsverktøy. Normalt kan datainnsamligsverktøy tilby kun én av disse funksjonene, noe som ville ha ført til behov for to separate spørreskjemaer for å samle nødvendig informasjon. Dette ville ha skapt en ekstra administrativ belastning, økt kostnadene og redusert sjansen for full gjennomføring.
Den siste utfordringen knyttet til styring og overvåking av «undersøkelsenes økosystem». Det var flere spørreskjemaer for hvert trinn i forskningsprosessen; ulike inngangspunkter til undersøkelsen (f.eks. QR-kode, undersøkelseslenke eller iPad); forskjellige sykehusplasseringer; og potensielt forskjellige tidspunkt for fullføring av undersøkelsen (f.eks. hvis en person var ikke i stand til å svare på spørsmålene. I det siste tilfelle måtte de sendes en e-post eller SMS for å svare på spørreskjemaet på et annet tidspunkt.)
TØI brukte en rekke løsninger for å løse disse utfordringene. De samarbeidet derfor med MI Pro for å:
Figur 1 Et skjermbilde som viser Google Maps-integreringen med Street View-funksjonalitet
MI Pro-løsningen gjorde det mulig for TØI å utføre en sentral i denne studien. Det ga TØI muligheten til å integrere Google Maps i et tradisjonelt undersøkelsesdesign, slik at det kunne samle inn større informasjon om en ulykke og dens plassering. Denne informasjonen om ulykkesstedet og den omkringliggende infrastrukturen ga verdifull informasjon for å iverksette relevante mottiltak.
«Vi valgte å jobbe med MI Pro for dette prosjektet fordi det er mulig å ha teamet rundt bordet. Vi kan bruke MI Pro som partnere og dra nytte av deres ferdigheter for å fremme forskningsevnene våre. I bunn og grunn er det flott å snakke med folk som vet hva de gjør. Vi føler oss støttet av MI Pro og vet at vi er en prioritet for dem.»
Torkel Bjørnskau, Prosjektleder, Forsker 1, TØI
Selv om studien fortsatt pågår, har det allerede vært noen interessante resultater:• 250 respondenter fra 1. juni til 19. oktober 2022.• 44 % er vanlige sykler, 25 % e-sykler og 23 % e-scootere.• Det ble registrert 2 ulykker hver dag om sommeren.• 90 % av deltakerne registrerte ulykkesstedet på Google Maps.• Fra de aggregerte dataene er ulykkene spredt. Etter hvert som studien skrider frem, vil hotspots være lettere å identifisere.• Fra resultatene er 79 % singelulykker, 12 % er kollisjoner og 9 % skyldes unngåelsestiltak.
Dette opplegget kan derfor gi en veldig håndfast og praktisk anvendelse for mennesker over hele verden. Enten du personlig bruker en sykkel, kjenner du sannsynligvis noen som gjør det, så det er avgjørende å forbedre sikkerheten rundt denne transportmåten.Metoden TØI bruker er en win-win for alle; helsepersonell får større forståelse for hvordan pasienter havner i akuttmottaket; TØI får tilgang til nyttige data for bedre å forstå et samfunnsproblem; og lokale myndigheter får et klarere bilde på hvor de skal rette oppmerksomheten for forbedringer i infrastruktur.
Teamet ved TØI vil ta med sine tidlige funn til kommuner, politikere og politi for å gjennomføre workshops. Målet er å øke forståelsen av problemet og prøve å identifisere potensielle løsninger.
Anvendeligheten av denne forskningen til samfunn rundt om i verden er også uendelig. Når den første studien er avsluttet, kan den lett gjennomføres i et hvilket som helst antall regioner og land. Det kan også brukes på andre reiserelaterte ulykker, for eksempel de som involverer fotgjengere.
I dagens økonomiske klima er det viktig å identifisere hvor kostnadene kan reduseres. Hvis det er noen gevinster når det gjelder infrastrukturforbedringer, kan de føre til betydelige besparelser i akuttavdelingene. Viktigst av alt vil det forhindre tusenvis av mennesker fra alvorlige og potensielt langvarige skader.
TA KONTAKT
